Sosial og kulturell kompetanse er essensielle ferdigheter for å jobbe i helse- og oppvekstsektoren. For å gi god omsorg og støtte til mennesker fra ulike bakgrunner, er det viktig å ha innsikt i kulturelle forskjeller, forståelse for sosiale normer og evne til å kommunisere og samarbeide med mennesker fra forskjellige samfunnsgrupper. Gjennom praktiske oppgaver, refleksjoner og gruppearbeid vil elevene på 1HO utvikle ferdigheter som vil gjøre dem bedre rustet til å møte utfordringer i yrkeslivet. 

Prosjektet var en tverrfaglig oppgave som dekket inn kompetansemål i alle programfagene. Det skulle gi elevene mulighet til å utforske hvordan sosial og kulturell kompetanse påvirker helse- og omsorgsarbeid. Hovedvekten lå på temaer som kulturell bakgrunn, tradisjoner (mat, høytider, osv.), kriser og sorg reaksjoner, kommunikasjon på tvers av kulturer, religion, identitet, menneskesyn, holdninger og verdier, samt at elevgruppene skulle reflektere over egen forståelse av disse begrepene.  

Elevene på Helse- og oppvekst valgte først sitt interessetema og ble dermed delt inn i grupper. Denne gangen ble utgangspunktet tatt ut ifra ulike land som elevene ønsket å fordype seg enda mer i. Samtidig var dette en målgruppe som vi har i vårt nærmiljø og som dekket de landene elevene ville skrive om.  

Gruppene ble fordelt i landene Ukraina, Kina og USA. Hver gruppe skulle spesialisere seg innenfor landets kulturelle tradisjoner. Gruppene fikk ca. 3 arbeidsuker hvor timene stort sett ble fordelt i kommunikasjon og yrke timene. Arbeidsmetodene var å innhente informasjon og fagstoff i fra lærebøkene, internett, men aller mest gjennom intervjuer hvor målgruppen var representert med mennesker som kom fra det landet gruppen skrev om.  

Prosjektet ble presentert gruppevis for resten av klassen, aktuelle faglærere og ansatte samt gjester fra Voksenopplæringen som var med å bidra mye i de gruppene som skrev om Ukrainsk kultur. Hver gruppe fortalte om hva de hadde funnet ut om landet sitt, og det ble servert matretter som hver enkelt gruppe hadde forberedt. Stort sett var det nasjonalretter som ble servert. I tillegg hadde hver gruppe funnet effekter/utstyr som representerte landet, eller tidsepoken gruppen skrev om. I framføringen fikk gruppene god tid til å vise hva de hadde jobbet med, og mange medelever, ansatte og gjester fikk ett innblikk i utstillingen.  

Elevene har gitt tilbakemelding på at oppgaven var utfordrende fordi den var veldig åpen og vanskelig å komme i gang med. Gruppene fikk god veiledning fra lærerne underveis, så det ble en god oppstart for de fleste. Videre i prosessen ble det en del intervjuer og besøk rundt forbi i miljøet som var til nytte i arbeidet.  

Den læringen elevene sitter igjen med etter at prosjektarbeidet er avsluttet er at de ser på arbeidet som nyttig og kan være til stor hjelp for dem senere i livet der de kanskje vil få et lignende prosjekt. Arbeidsmetoden har gitt dem ansvarlighet og opplevelse om at man lærer masse med praktisk arbeid. I tillegg skjer også læring med å ta kontakt og snakke med andre miljøet enn der man selv oppholder seg mest i. Men, den største erfaringen i prosjektarbeidet var å ha lært mer om kulturelle forskjeller som faktisk er i deres eget nærmiljø.  

Med vennlig hilsen 

Anita Christensen 

Faglærer på 1HO