Bibliotekhylle

Hvorfor oppgi kilder?

Det er flere grunner til at du skal oppgi hvilke kilder du har brukt.

Du skal:
•anerkjenne andre forfatteres arbeid
•vise at du har satt deg inn i emnet
•sette arbeidet ditt inn i en større faglig sammenheng
•vise at du behersker teknikken med å oppgi kilder

Hvis du kopierer noe noen andre har skrevet uten å oppgi dette som en kilde, kalles dette plagiering.

Å skrive en oppgave betyr å skrive den selv! Hvis du klipper og limer inn en masse, da har du plagiert, og du får IV på oppgaven, merknad på orden, og brev med hjem til foresatte. Det regnes altså som fusk!

Hva menes med god kildebruk?

  • Finne GODE, OPPDATERTE, PÅLITELIGE kilder.
  • Bruke kildene fornuftig, la sitater/parafraser passe inn i teksten din. Legg merke til at i eksemplene (blå skrift), er kildestoffet grundig drøftet med egne ord i etterkant. Slik bruk av kilder styrker besvarelsen din.

 Du trenger ikke oppgi kilder ved:

  • Vanlig allmennkunnskap
  • Egne tanker, ideer, erfaringer, diskusjoner med medelever

 Varier presentasjonsmåten:

Du kan presentere informasjon fra kilder på ulike måter:

  • Ordrett sitat
  • Gjengi et avsnitt eller noen viktige punkt fra en tekst med egne ord (parafrasere)
  •  Lag et resymé av det fagstoffet du vil vise til

 Å sitere. Her vises 4 forskjellige måter på hvordan du kan sitere.

Husk at det med blå skrift er det som siteres.

Før, eller etter sitatet, må du sette informasjonen inn i sammenhengen, altså vise at du har forstått det du siterer, og knytte det sammen med din egen tekst.

 

1.                 Korte sitat

Sitat på inntil tre linjer setter du i anførselstegn og fletter inn i løpende tekst. Dersom du siterer bare en del av en setning, bruker du hakeparentes og tre prikker [...] for å markere hvor det er tatt bort ord.

I boka Skriv bedre! sier Eli Glomnes at "[...] sjangrene gir oss spilleregler for hva som passer hvor." (Glomnes 2005, s. 53). Det betyr at vi ikke kan velge sjanger helt fritt, men at vi må ta hensyn til situasjonen en tekst skal brukes i.

 

  1. 2.                 Lengre sitat

Sitat på over tre linjer skiller du ut fra brødteksten (=hovedteksten) ved hjelp av en blank linje over og under. I tillegg skal du rykke inn teksten:

I boka Skriv bedre! forklarer Eli Glomnes hvordan sjangeren styrer forventningene vi har til teksten vi skal lese:

(..) sjangrene gir oss spilleregler for hva som passer hvor. Spillereglene avgjør hva som blir et dikt og hva som blir reklame, hva som blir kåseri og hva som blir artikkel. Disse reglene forandres over tid, men de er stabile nok til at skriveren og leseren kan forstå hverandre. Sjangrene fungerer altså som en slags kontrakter for hvordan tekster skal leses." (Glomnes 2005, s. 53)

Vi trenger altså sjangerkunnskap for å kunne oppfatte en tekst effektivt og etter hensikten. Kommunikasjon skjer aldri i et tomrom, den er knyttet til konkrete situasjoner og dermed også til sjangrer.

Skriver du en analyse av en enkelttekst, følger du de samme reglene når du siterer fra denne. Men da trenger du ikke vise til forfatter og årstall hver gang. Sidetall eller linjenummer er likevel godt å ha med.

 

  1. 3.                 Parafrase

Å parafrasere betyr å gjengi et viktig avsnitt eller poeng fra en annen tekst med dine egne ord. Parafrasen skal være kort og generell, uten eksempler eller andre detaljer.

Nedenfor ser du et eksempel på en parafrase. Originalavsnittet som vi har parafrasert, er hentet fra en bokanmeldelse skrevet av Jan Askelund.

Originalutdrag

Kultur er tradisjon. At ein bygde forteljingane sine på bibelske historier eller at Shakespeare stal som ein hund av sine samtidige, var greitt. Med romantikken kom tankar om originalitet, og med masseproduksjonen og kapitalismen kom forestillinga om copyright, som det ennå heiter på norsk. Lenge var det heilt greitt å stela, så lenge ein ikkje skreiv beint av - eller blei oppdaga.

Parafrase

Jan Askelund peker på det faktum at diktning helt fram til slutten av 1700-tallet ble sett på som et håndverk. Tanken om at dikteren skulle være original, fikk gjennomslag først med romantikken. Enda seinere, da bøkene kunne masseproduseres, oppstod copyright-tankegangen (Askelund 2003, side 1).

Også når du parafraserer, gjelder det å nevne hvor du har hentet innholdet fra. Det gjør du slik du ser i eksemplet: Du fører opp forfatternavn, årstall for når teksten er publisert, og siden du har hentet eksemplet fra, i parentes. Opplysningene skal stå etter selve parafrasen. Resten av opplysningene om teksten finner leseren så i litteraturlista i slutten av teksten.

 

  1. 4.                 Resymé

Et resymé er et kort sammendrag av en hel tekst. Det inneholder bare hovedpoengene i teksten.

Eksempel

I innlegget "Forby dyreforsøk" i Østlands-Posten 22. november i år nevner Petter Thoresen flere grunner til at dyreforsøk skal bli forbudt. Det første argumentet hans er at forsøksdyra ikke er beskyttet av noen lov som kan hindre misbruk. I tillegg nevner han at de fleste dyreforsøkene gjelder produkter som vi godt kan klare oss uten. Men han er også skeptisk til medisinske forsøk og hevder at slike forsøk ofte gir usikre resultater. Dessuten skriver han at det er livsstilssykdommer som utgjør de største helseproblemene i dag. Etter hans syn bør menneskene heller endre livsstil for å unngå denne typen, for da slipper en å utvikle medisiner som må testes på dyr.

Som alltid når du refererer hva andre har skrevet, må du opplyse om kilden. I vanlige skriveoppgaver kan du flette inn opplysningene om tekst og forfatter slik det er gjort i eksemplet ovenfor. I større oppgaver nevner du forfatter og årstall i parentes.

 

Litteraturlista

Et godt og profesjonelt skolearbeid skal ha ei litteraturliste som viser tydelig hvilke kilder og hjelpemidler du har brukt. Mangler dette, er innleveringen ufullstendig og vil som hovedregel ikke kunne få en karakter over middels.

Litteraturlista kommer helt til slutt i oppgaven. I den fører du opp samtlige kilder du har brukt, i alfabetisk rekkefølge. Det finnes ulike måter å ordne opplysningene i litteraturlista på. Slik kan en litteraturliste i norskfaget se ut:

 

1.                 Litteratur:


Bogø, J., Stig, H. og Ahnstrøm, S. 1995, Festboken, Bladkompaniet, Oslo.

Glomnes, E. 2005, Skriv bedre! Lærebok i skriving, Fagbokforlaget, Bergen.


Mønsteret

  • · Etternavn på forfatteren
  • · Fornavn (bare initial og punktum)
  • · årstall for første gang boka ble gitt ut
  • · boktittel i kursiv
  • · utgiver
  • · utgivelsessted

 

  1. 2.                 Nettsider på litteraturlista

 

a) Leksikonartikler og informasjonsnettsteder

Hvis du bruker en leksikonartikkel eller andre informasjonssider der forfatteren ikke er oppgitt eller kjent, fører du den opp slik:

Olaug Nilssen, (6. mars 2008), [online], Wikipedia. Tilgjengelig fra: <http://no.wikipedia.org/wiki/Olaug_Nilssen>, [30.11.2009].

Mønsteret

  • · Tittel på siden eller teksten i kursiv
  • · Dato for siste oppdatering av siden
  • · [online]
  • · Utgiver (nettsted)
  • · Tilgjengelig fra: <nettadresse>
  • · [dato for når du besøkte siden]

 

b) Tekst der forfatteren er oppgitt

Hvis du bruker nettartikler der forfatteren er navngitt, fører du dem opp slik:

Haddal, P. (22.11.2008), Helteepos i stor stil, [online], Aftenposten. Tilgjengelig fra: <http://oslopuls.no/film/article2114251.ece>, [30.11.2009].

 

Mønsteret

  • · Etternavn på forfatteren
  • · Fornavn (bare initial og punktum)
  • · Dato for siste oppdatering av siden
  • · Tittel i kursiv
  • · [online]
  • · Utgiver
  • · Tilgjengelig fra: <nettadresse>
  • · [dato for når du besøkte siden]

 

av Oddmund Hennestad Døble, publisert 9. mai 2013 | Skriv ut siden